Læringsstrategi: "Tren tanken"

TT-NEW ("Teaching Thinking - Newcastle) har utviklet en rekke klasseromsmetoder, kalt læringsstategier. Mange vil kjenne igjen enkelte ting innenfor disse læringsstrategiene. Men i TT-NEW er de er utbygget og systematisert og nye metoder og teknikker er kommet til. Den begeistring som strategiene er møtt med av lærere skyldes to ting: De virker i klasserommet og de skaper elevaktiv læring på et høyt nivå.

Det som skiller TT-NEW fra andre TT-prosjekter er den vekt som legges på debriefing: etter at arbeidet er avsluttet skal elevene tenke over og analysere sin egen tankevirksomhet, det som i andre sammenhenger går under betegnelsen metakognisjon. Dette er den mest krevende del av TT og bør først forsøkes når en er blitt fortrolig med de ulike læringsstrategiene. Men enkelte av LÆRERRAPPORTENE fra de første forsøk i Norge viser at dette ikke behøver å være noen umulig oppgave.

I de sentrale bøkene er det konkret veiledning på hvordan en skal gå frem i debriefings-prosessen. Denne KLASSEROMSRAPPORTEN viser hvordan en lærer gjennomførte en time med 13-åringer hvor fokus var metakognisjon og emnet "Indianerne i Nord-Amerika". I alt har TT-NEW-prosjektet utviklet 19 læringsstrategier. Det går ikke skarpe grenser mellom de ulike strategiene. I linken under presenteres  fire av strategiene: Mysterier, Odd One Out, Levende graf og Bilder med materiale som er brukt i klasserommet og kommentert av læreren .

http://www.ttnor.no/l-strategi.html


Erfaringer jeg har mottatt:

Levende graf går ut på at elevan ska lag grafa ut ifra et spørsmål. Vi fikk oppgaven i å tegn graf over kor mange menneska en lege hadd ansvar for i Norge og et afrikansk land. da tenke vi "type" fastlege da. I Norge har vi jo fastlegeordning, men det har dæm jo ikke i det afrikanske landet. 
Men det passe best for u.skole-eleva. det blir jo ren gjetning med mindre man har fått fakta om det aktuelle spørsmålet tidligere gjennom undervisning.

Et ord skal ut går ut på at ord ska ut. Feks den varianten vi laga på gruppa vår på samfunnsfag. Saddam * Hitler * Mussolini * Stalin. Der fikk vi 3 ulike begrunnelsa og all va rett. Saddam
pga geografisk bosted. Aill de andre va i Europa, mens han va i Asia. OG fordi hain va diktator i nyere tid, mens de andre va under 2. verdenskrig. Mussolini pga utseende. De andre hadd bart, det hadde ikke hain.
Treng itj å bare vårrå ein som ska ut, men ska man bruk det på det på barneskolenivå bør det tilrettelegges. Feks hvem skal ut: ost, yougurt, fløte, pølse. Pølse skal ut for det ikke e et melkeprodukt.
Herre va bare eksempla. Det må tilrettelegges etter kordan emne de har vært gjennom i de ulike fagan osv.

Tabu: man ska forklar et ord uten å si det. Og da har man 3-4 tabuord man ikke får si. Det e likt spillet alias om du kan det. Feks sykkehjelm - tabuord: sykkel, beskyttelse, hodet.


Takk for erfaringen din, Lene Engløkk.
For mer informasjon, følg linken ovenfor.

Putteboks

Dette er den magiske boksen eller putteboksen som gir svar på regnestykker, spørsmål og gloser. Jeg prøvde selv å lage en slik idag: dette var det jeg brukte, i tillegg til teip. Det går an å bruke vanlig lim også.

Først beregner man hull i boksen, jeg erfarte egentlig med min boks at hullene bør være bredere (høyere). Min boks hadde hull på 2,5cm, men det bør være rundt 3cm. Deretter klipper man ut hullene, og beregner hardpapp som er like bred som melkekartongen. (se bildene nedenfor). Man må bruke to remser, for det skal gå som en tunnel fra den ene hullet til det andre.

Når jeg hadde fikset "tunnelen" var det tid for dekorering. Det er lurt å teste hullet med en kartonglapp som skal skli gjennom hullet, slik at lappen kommer seg gjennom uten å bli sittende fast inni.

Jeg dekorerte min boks enkelt med aluminiumsfolie, men det går an å bruke forskjellig farget papir og annet.

Da er boksen ferdig, og lappene må ordnes. Det kan f. eks være lapper med regnearter innen matematikk: Da skal man skrive et regnestykke på den ene siden av lappen og svaret på den andre. Ved å sende lappen gjennom putteboksen eller den magiske boksen får man svaret opp når den kommer ut. Disse lappene blir best hvis de lamineres.

Man kan bruke denne boksen til mange forskjellige fag, der man kan skrive spørsmål på den ene siden og svar på den andre, eller engelske gloser på den ene siden og norsk på den andre. Det er en spennende måte å arbeide på, og de som trenger en litt mer kinestetisk måte å lære på får brukt kroppen sin når de lærer.


Er det noen som har noen erfaringer med putteboksen som vil tilføye noe?

MI: lær med musikk

Alle har et forhold til musikk, og musikalsk intelligens er en av de 8 intelligenser i Howard Gardners teori. MI eller ikke, musikken påvirker oss, og forskningen viser oss nå at vi utvider vår hjernekapasitet hvis vi allerede som barn begynner å spille et instrument. Spill deg klok!

Å lytte til musikk kan også hjelpe oss i innlæringen. Denne artikkelen handler om det. Dvs., her får du først noen konkrete tips til musikk som egner seg i gitte situasjoner.

Musikk for å drømme seg bort:

Georg Zamfir – panfløytemusikk

Enya – Shepherd Moon

Vivaldi – obo-konserter

Musikk som aktiverer og stimulerer:

Sousa – marsjmusikk

Brahms – pianokonserter no. 1,2,3

Sibelius – Alla Marcia fra Karelia

Jarre- Equinox, Oxygene

Musikk som skaper ro og konsentrasjon:

Zucchero – Diamante, Mama, Dunes of mercy, Solo Una Sana

Wham – Careless Whisper

Dire Straits – Fade to black

James Last – Viva Vivaldi

Rubinstein – Melodi i ”F”

Bindu – Light at Heart, Zenrise

The Enchanted Garden

Finn riktig tempo!

Klassisk musikk blir ofte beskrevet i tittelen med navnet på tempo/stemning. Her er de mest vanlige betegnelsene er greie å kunne når du skal lete i musikkbutikken:

LARGO – 40-60 slag i minuttet (meget rolig)

ADAGIO – 66-76 slag i minuttet (”hvilepuls”)

ANDANTE – 76 – 108 slag i minuttet

ALLEGRO – 120-168 slag i minuttet (da begynner det å krible i beina!)

Tipsene er hentet fra Christer Gudmundsson: Lär med musikk. Brain Books 1997. ISBN 91-88410-62-5. Boka gir innblikk i teorien, men er veldig praktisk rettet mot skole og barnehage. Sjekk ut mer på www.brainbooks.se.

Barnas Klassiske favoritter

Lytt til musikk selv og prøv hva som fungerer. Jeg vil anbefale å sjekke ut samle-cd’er fra Naxos. Her får du 3 cd’er for rundt hundrelappen. På http://www.naxos.no/ finner du masse tips på klassisk musikk.

Barnas Klassiske favoritter fra Naxos er et funn for skolen. Hver av de tre cd'ene inneholder musikk tilpasset hvert sitt tema. De to første cd'ene inneholder musikk som kan brukes til å gi barna impulser i Lek og Fantasi. Den tredje cd'en inneholder rolig musikk til Hvile og avslapning. Barnas Klassiske favoritter vil gjøre barn kjent, og fortrolig med, klassisk musikk, samtidig som de kan utfolde seg rytmisk, leke og bruke fantasien - i tillegg til å finne hvile og ro.

Artikkelen er hentet fra: http://skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Kommunalomrade-Oppvekst/Stab--og-stottefunksjoner/Pedagogisk-senter/MILL-presentasjon/Undervisningsopplegg/Undervisningsopplegg-for-barnetrinnet/

Der finner du også Loop og andre tips til undervisningsmateriell.

Loop - ulike fag

Allerede har jeg fått et tips til læremiddel. Dette læremiddel er ganske enkelt å ordne, og kan lage i mange ulike fag. Under er den laget som matematikk: Hver elev får en slik lapp (klippet ut), en elev starter å si hva de har, og spør videre hvem som har f. eks 8 mer.

Jeg har 15 Hvem har det + 8?	Jeg har 23. Hvem har det + 27?
Jeg har 50. Hvem har det ganger 3?	Jeg har 150. Hvem har det delt på 2?
Jeg har 75. Hvem har det minus 15?	Jeg har 60. Hvem har det delt på 3?
Jeg har 20. Hvem har det ganger 5?	Jeg har 100. Hvem har det minus 2?
Jeg har 98. Hvem har det minus 50?	Jeg har 48. Hvem har det delt på 8?
Jeg har 6. Hvem har det ganger 11?	Jeg har 66. Hvem har det pluss 4?
Jeg har 70. Hvem har det delt på 10?	Jeg har 7. Hvem har det pluss 40?
Jeg har 47. Hvem har det minus 2?	Jeg har 45. Hvem har det delt på 3?

Denne kan brukes i andre temaer, med faktasetninger også - som eksempelet under. Her er kun et utdrag, derfor mangler det endel faktasetninger, men det er bare et eksempel på hvordan man kan gjøre det.

Jeg har 1918 Hvem har grunnen til at Finland kom med i krigen?	Jeg har fordi de Norge egentlig deltok på de alliertes side med sin handelsflåte. Hvem har grunnen til at mange varer ble mye dyrere i Norge under krigen?
Jeg har fordi Finland var under Russland Hvem har stormakten Sverige og Danmark handlet mest med?	Jeg har fordi Norge fikk færre varer utenfra grunnet krigen. Hvem har definisjonen på en ”svartebørshai”?

Dette syns jeg er en fin måte å repetere det elevene har lært på, morsomt er det også. Alle elevene får delta med sitt bidrag, og for de som må tenke seg litt ekstra om (elever som er mer reflektiv) er det en flott mulighet å få komme med sitt bidrag uten at de som er impulsiv vil komme med svaret.

Læremiddel

Jeg går spesialpedagogikk ved Hint Levanger og denne perioden har vi holdt på med læremidler, hjelpemidler og konkretiseringsmateriale. Jeg er veldig glad i konkretiseringsmateriale, og bestemte meg for å starte å blogge om ulike materiale. Da vil jeg fortelle om materiale jeg lager selv, og komme med tips til forskjellige læremiddel som jeg kommer borti på min vei.

Læremiddel er ikke bare bøker! :)


Har noen et bra læremiddel, send på mail til meg: jeanetteurbrott@hotmail.com




Håper alle finner denne siden interessant og til hjelp.