søndag 4. desember 2011

Lese- og skriveopplæring på 1.trinn

 Bilde lånt fra linken under
Lesesenteret har laget en rekke filmer for lærere som arbeider på 1. trinn. Lek og undring er en viktig drivkraft i elevenes læring. Filmene gir deg tips til hvordan du kan kople lek og læring i lese- og skriveopplæringa.

Følg linken for å se filmene:
http://lesesenteret.uis.no/leseopplaering/article5377-896.html

søndag 20. november 2011

Nettsider

Matematikk 1.klasse til 4.klasse:
www.gyldendal.no/multi

Matematikk 1.klasse til 10.klasse:
http://www.matematikk.org/

Engelsk 1.klasse til 7.klasse:
http://stairs.cappelendamm.no/

Norsk 1.klasse og 2.klasse:
http://abc.cappelendamm.no/

Norsk:
http://lesedillabm.portfolio.no/read_container/5be79b05-2cc3-47de-a5af-6dd43de67175

Forskjellige fag:
http://www.gruble.net/
http://www.lokus123.no/

Pedagogisk rettet spill hvor ungene lærer når de har det gøy:
http://www.1001spill.no/lek_og_moro/lek_og_laer

Konkretiseringmateriell

Dette er et konkretiseringmateriale jeg selv har laget (med litt hjelp fra en sløydlærer). Det er beregnet på 1.klasse og tall/mengde/rekkefølgen på tall.



Først planla jeg bare å lage tallene etterhverandre som er puslespill, men i mens jeg holdt på å male, fant jeg ut at jeg skulle bruke baksiden til bokstaver og til øving av sammentrekning av bokstaver til ord.


Det er flere forskjellige ord man kan lage.




Jeg skal prøve dette konkretiseringmateriellet mandag 21.november. Jeg skal komme tilbake med erfaringer ved bruken.



onsdag 14. september 2011

Stilig dørskilt

På mellomtrinnet skulle elevene lage dørskilt, og siden de har gjort dette i en del år tidligere tenkte jeg at jeg måtte finne på noe skikkelig kult. Etter en stund fant kom jeg på sjakkmønsteret der elevene skulle få en rute hver. For å fylle ruta si skulle elevene finne en tegneseriefigur som skulle forestille dem selv, i tillegg skulle de finne et adjektiv som skulle passe dem. Resultatet ble ganske kult, og elevene syns det var knallmorsomt! På bildet mangler det to stk - det var flaks at antallet akkurat gikk opp.

tirsdag 28. juni 2011

Læreblomsten

Dette er et læremateriell som en medstudent på spesialpedagogikk årsstudium 10/11 har laget. Det er en læreblomst, som nok er inspirert av MILL (Mange intelligenser, Læreingsstiler og Læringsstrategier).

Det er kort som er laminert og kan festes med blåtyggis på blomsten, på denne måten kan man ha mange forskjellige oppgaver som er tilpasset til den enkelte elev, ulike klassetrinn og ulike fag. I dette tilfellet er det laminerte lapper med farger og navnet på fargen på norsk. Til hvert blad skal det festes en klesklipe med tilhørende laminert lapp der fargen står på engelsk.

Trykk på bildet for å se det i større format.
Dette læremiddelet støtter både det visuelle, det auditive, det kinestetisk og det taktile.

Tar gjerne imot erfaringer ved bruk av en slik type læremiddel :)

MIIL - Mange intelligenser, Læringsstiler, Læringsstrategier

"På vei mot tilpasset opplæring" er undertittelen på boka "MILL - Mange intelligenser, Læringsstiler og Læringsstrategier" til Mette Bunting og Torill Shcarning Lund.

Dette er boka lærerne i serien «Blanke ark» på TVNorge har brukt for å legge om undervisningen sin. Boka gir lærerne råd og praktiske tips til hvordan de kan legge til rette for læring og lære elevene om læring, noe som kan gjøre skolehverdagen enklere.

Boka gir inspirasjon og motivasjon i form av eksempler på undervisningsopplegg, foto, skjemaer og tabeller. En praktisk bok som hjelper læreren til å gi en variert undervisning. Boka kan også fungere som bevisstgjøring av hvor langt den enkelte skole og lærer er kommet med tilpasset opplæring, og gi idéer til hvilke tiltak skolen nå bør satse på.

Boka har fem kapitler:
• Mange intelligenser – flere innfallsporter til læring
• Læringsstiler – en innfallsport til tilpasset opplæring
• Læringsstrategier – lære å lære
• MILL i praksis: synspunkter og erfaringer med sammenkobling av de tre teoriene
• Utvikling av MILL-programmet ved skolene i Skien kommune

Forfatter av boka Mette Bunting er høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark innenfor pedagogikk og veiledning. Har mange års erfaring som lærer og som veileder ved Pedagogisk senter i Skien.



KORT OM MANGE INTELLIGENSER


 De mange intelligenser er presentert som en læringsteori av Howard Gardner. Gardner har funnet fram til at mennesket har 7 ulike intelligenser (se illustrasjon). Dette kan også lese mer om i boken presentert ovenfor.

Gunnar Kvitvik (skolenett.no) mener at ved å se elevens lærings- og utviklingspotensiale i et slikt perspektiv, vil en kunne avdekke muligheter for eleven som ikke kommer fram i en typisk skolehverdag.



KORT OM LÆRINGSSTILER

En læringsstil defineres som: ”Hvordan den enkelte konsentrer seg og absorberer, bearbeider og beholder ny og vanskelig informasjon.” Pga enkeltpersoners ulike biologiske og egenutviklede egenskaper vil en læremetode som er effektiv for noen elever være ineffektiv for andre.
Modellen legger til grunn at:
  • De fleste er i stand til å lære.
  • Alle har sterke sider, men forskjellige mennesker har ulike styrker.
  • Ulike læringsmiljøer, materiell og oppgaver responderer til ulike sansepreferanser og gir ulike læringsstiler.
  • Den enkeltes sansepreferanser kan kartlegges.
  • Når opplæringen er tilrettelagt mht til deltakernes preferanser, oppnår de bedre resultater. http://no.wikipedia.org

KORT OM LÆRINGSSTRATEGIER

"Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner."(Oppl.l. § 1-2 og LK06 generell del) (skolenettet.no)



Kilder:
http://salg.lex.no/artikler/artikkel/mill/

http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=29547&epslanguage=NO

http://no.wikipedia.org/wiki/Dunn_og_Dunn-modellen

http://www.skolenettet.no/Web/Veiledninger/Templates/Pages/Article.aspx?id=69798&epslanguage=NO

fredag 1. april 2011

Fotspillet

Elever har forskjellige måter de lærer best på. Tradisjonelt underviser vi gjennom å fortelle (auditivt), gjennom å be elever lese (visuelt) eller gjennom å forklare og vise på tavla (både auditivt og visuelt). Det er de elevene som absorberer informasjon gjennom disse to sansene som sitter igjen med mest kunnskaper.

De elevene som lærer gjennom bevegelse, som å bruke hendene eller bevege kroppen, (kinestetisk) er den elevgruppen (sammen med de taktile) som ofte faller ut av den tradisjonelle undervisninga. For å lage et læremiddel for elever som lærer best gjennom den kinestetiske sansen innebærer dette i hovedsak seg om ulike typer spill eller aktiviteter som er knyttet til gulv eller vegg. Fotspillet er et slikt gulvspill.

Dette spillet går ut på at elevene skal bruke kroppen sin til å hoppe eller trå på en av mange ulike føtter som ligger på gulvet med svar på spørsmål som stilles av en annen person. På denne måten kan den kinestetiske eleven lære gjennom sin beste sans.


LÆRERVEILEDNING I MATEMATIKK:
- Spre føttene i et område på 2x2 meter. Fest føttene med bostik (lærertyggis).
- Fest så et tall eller et regnestykke på hver av føttene.

ELEVVEILEDNING I MATEMATIKK:
- Gå sammen to og to. Bestem hvem som skal stille spørsmål og hvem som skal svare.
- Den som stiller spørsmål sier et regnestykke eller et tall og den som skal svare stiller seg på den foten som gir det riktige svaret eller det riktige regnestykket.
- Et riktig svar gir et riktig poeng.
- Svarer man galt/stiller seg på feil fot, er man ute av spillet.
- Ekstra utfordring: spill med tid.

Kritiske spm:
Mange kan stille spørsmålstegn til at dette spillet kan virke forlokkende på mange elever, også de som egentlig har den auditive og visuelle sansen som sin beste læringsstil. Det vil i starten virke morsomt for også disse elevene, men det er kun de elevene med en kinestetisk læringsstil som vil ”holde ut” med en slik form for læringsaktivitet. De andre elevene vil, etter at nysgjerrigheten har lagt seg, mest sannsynlig finne ut at dette ”ble kjedelig”, og at det ikke passer som læringsmåte for dem.

Kommentarer:
Dette spillet har jeg og min partner i spes.ped laget i forbindelse med læremiddel temaet. Det var andre grupper som lagde andre spennende læremiddel, som jeg skal prøve å få tak i etterhvert.

Dette spillet kan brukes i mange ulike fag i mange ulike emner. Det kan f. eks være engelske gloser/norske ord, samf.spm/svar osv.

Kilder:
- Kursrapport: Læringsstiler – ”nøkkelen til vellykket læring, eller enda mer arbeid for lærer`n?”. The 28th Annual learning styles institute, New york 5. – 10.juli 2005.
- Tips hentet fra Lø barneskole, Steinkjer.

fredag 25. mars 2011

Naturfagsforsøk: nervesystemet

Dette tipset fikk jeg her om dagen på det amerikanske programmet "Legene" (http://www.thedoctorstv.com). Jeg tar tre glass og fyller varmt vann (ikke brennende varmt) i to av glassene og kaldt vann i det siste. Deretter stiller jeg glassene som på bildet, med det glasset med kaldt vann framfor de to glassene som det er varmt vann i.


Jeg putter deretter en finger oppi hvert glass (som på bildet), og vil med det samme føle at langefingeren blir kald, og ringefingeren og pekefingeren føles varm. Derimot etter en liten stund vil langefingeren bli KOK-varm, noe som har med at hjernen får forvirrende beskjeder om at vannet både er varmt og kaldt.

Dette vil både være et enkelt, interessant og motiverende forsøk for elevene i grunnskolen.

fredag 25. februar 2011

Læringsstrategi: "Tren tanken"

TT-NEW ("Teaching Thinking - Newcastle) har utviklet en rekke klasseromsmetoder, kalt læringsstategier. Mange vil kjenne igjen enkelte ting innenfor disse læringsstrategiene. Men i TT-NEW er de er utbygget og systematisert og nye metoder og teknikker er kommet til. Den begeistring som strategiene er møtt med av lærere skyldes to ting: De virker i klasserommet og de skaper elevaktiv læring på et høyt nivå.

Det som skiller TT-NEW fra andre TT-prosjekter er den vekt som legges på debriefing: etter at arbeidet er avsluttet skal elevene tenke over og analysere sin egen tankevirksomhet, det som i andre sammenhenger går under betegnelsen metakognisjon. Dette er den mest krevende del av TT og bør først forsøkes når en er blitt fortrolig med de ulike læringsstrategiene. Men enkelte av LÆRERRAPPORTENE fra de første forsøk i Norge viser at dette ikke behøver å være noen umulig oppgave.

I de sentrale bøkene er det konkret veiledning på hvordan en skal gå frem i debriefings-prosessen. Denne KLASSEROMSRAPPORTEN viser hvordan en lærer gjennomførte en time med 13-åringer hvor fokus var metakognisjon og emnet "Indianerne i Nord-Amerika". I alt har TT-NEW-prosjektet utviklet 19 læringsstrategier. Det går ikke skarpe grenser mellom de ulike strategiene. I linken under presenteres  fire av strategiene: Mysterier, Odd One Out, Levende graf og Bilder med materiale som er brukt i klasserommet og kommentert av læreren .

http://www.ttnor.no/l-strategi.html


Erfaringer jeg har mottatt:

Levende graf går ut på at elevan ska lag grafa ut ifra et spørsmål. Vi fikk oppgaven i å tegn graf over kor mange menneska en lege hadd ansvar for i Norge og et afrikansk land. da tenke vi "type" fastlege da. I Norge har vi jo fastlegeordning, men det har dæm jo ikke i det afrikanske landet. 
Men det passe best for u.skole-eleva. det blir jo ren gjetning med mindre man har fått fakta om det aktuelle spørsmålet tidligere gjennom undervisning.

Et ord skal ut går ut på at ord ska ut. Feks den varianten vi laga på gruppa vår på samfunnsfag. Saddam * Hitler * Mussolini * Stalin. Der fikk vi 3 ulike begrunnelsa og all va rett. Saddam
pga geografisk bosted. Aill de andre va i Europa, mens han va i Asia. OG fordi hain va diktator i nyere tid, mens de andre va under 2. verdenskrig. Mussolini pga utseende. De andre hadd bart, det hadde ikke hain.
Treng itj å bare vårrå ein som ska ut, men ska man bruk det på det på barneskolenivå bør det tilrettelegges. Feks hvem skal ut: ost, yougurt, fløte, pølse. Pølse skal ut for det ikke e et melkeprodukt.
Herre va bare eksempla. Det må tilrettelegges etter kordan emne de har vært gjennom i de ulike fagan osv.

Tabu: man ska forklar et ord uten å si det. Og da har man 3-4 tabuord man ikke får si. Det e likt spillet alias om du kan det. Feks sykkehjelm - tabuord: sykkel, beskyttelse, hodet.


Takk for erfaringen din, Lene Engløkk.
For mer informasjon, følg linken ovenfor.

onsdag 23. februar 2011

Putteboks

Dette er den magiske boksen eller putteboksen som gir svar på regnestykker, spørsmål og gloser. Jeg prøvde selv å lage en slik idag: dette var det jeg brukte, i tillegg til teip. Det går an å bruke vanlig lim også.


Først beregner man hull i boksen, jeg erfarte egentlig med min boks at hullene bør være bredere (høyere). Min boks hadde hull på 2,5cm, men det bør være rundt 3cm. Deretter klipper man ut hullene, og beregner hardpapp som er like bred som melkekartongen. (se bildene nedenfor). Man må bruke to remser, for det skal gå som en tunnel fra den ene hullet til det andre.
Når jeg hadde fikset "tunnelen" var det tid for dekorering. Det er lurt å teste hullet med en kartonglapp som skal skli gjennom hullet, slik at lappen kommer seg gjennom uten å bli sittende fast inni.

Jeg dekorerte min boks enkelt med aluminiumsfolie, men det går an å bruke forskjellig farget papir og annet.


Da er boksen ferdig, og lappene må ordnes. Det kan f. eks være lapper med regnearter innen matematikk: Da skal man skrive et regnestykke på den ene siden av lappen og svaret på den andre. Ved å sende lappen gjennom putteboksen eller den magiske boksen får man svaret opp når den kommer ut. Disse lappene blir best hvis de lamineres.

Man kan bruke denne boksen til mange forskjellige fag, der man kan skrive spørsmål på den ene siden og svar på den andre, eller engelske gloser på den ene siden og norsk på den andre. Det er en spennende måte å arbeide på, og de som trenger en litt mer kinestetisk måte å lære på får brukt kroppen sin når de lærer.


Er det noen som har noen erfaringer med putteboksen som vil tilføye noe?

torsdag 10. februar 2011

MI: lær med musikk

Alle har et forhold til musikk, og musikalsk intelligens er en av de 8 intelligenser i Howard Gardners teori. MI eller ikke, musikken påvirker oss, og forskningen viser oss nå at vi utvider vår hjernekapasitet hvis vi allerede som barn begynner å spille et instrument. Spill deg klok!
Å lytte til musikk kan også hjelpe oss i innlæringen. Denne artikkelen handler om det. Dvs., her får du først noen konkrete tips til musikk som egner seg i gitte situasjoner.

Musikk for å drømme seg bort:
Georg Zamfir – panfløytemusikk
Enya – Shepherd Moon
Vivaldi – obo-konserter

Musikk som aktiverer og stimulerer:
Sousa – marsjmusikk
Brahms – pianokonserter no. 1,2,3
Sibelius – Alla Marcia fra Karelia
Jarre- Equinox, Oxygene

Musikk som skaper ro og konsentrasjon:
Zucchero – Diamante, Mama, Dunes of mercy, Solo Una Sana
Wham – Careless Whisper
Dire Straits – Fade to black
James Last – Viva Vivaldi
Rubinstein – Melodi i ”F”
Bindu – Light at Heart, Zenrise
The Enchanted Garden

Finn riktig tempo!
Klassisk musikk blir ofte beskrevet i tittelen med navnet på tempo/stemning. Her er de mest vanlige betegnelsene er greie å kunne når du skal lete i musikkbutikken:
LARGO – 40-60 slag i minuttet (meget rolig)
ADAGIO – 66-76 slag i minuttet (”hvilepuls”)
ANDANTE – 76 – 108 slag i minuttet
ALLEGRO – 120-168 slag i minuttet (da begynner det å krible i beina!)

Tipsene er hentet fra Christer Gudmundsson: Lär med musikk. Brain Books 1997. ISBN 91-88410-62-5. Boka gir innblikk i teorien, men er veldig praktisk rettet mot skole og barnehage. Sjekk ut mer på www.brainbooks.se.

Barnas Klassiske favoritter
Lytt til musikk selv og prøv hva som fungerer. Jeg vil anbefale å sjekke ut samle-cd’er fra Naxos. Her får du 3 cd’er for rundt hundrelappen. På http://www.naxos.no/ finner du masse tips på klassisk musikk.
Barnas Klassiske favoritter fra Naxos er et funn for skolen. Hver av de tre cd'ene inneholder musikk tilpasset hvert sitt tema. De to første cd'ene inneholder musikk som kan brukes til å gi barna impulser i Lek og Fantasi. Den tredje cd'en inneholder rolig musikk til Hvile og avslapning. Barnas Klassiske favoritter vil gjøre barn kjent, og fortrolig med, klassisk musikk, samtidig som de kan utfolde seg rytmisk, leke og bruke fantasien - i tillegg til å finne hvile og ro.

Artikkelen er hentet fra: http://skien.kommune.no/Kommunens-organisering/Radmann/Kommunalomrade-Oppvekst/Stab--og-stottefunksjoner/Pedagogisk-senter/MILL-presentasjon/Undervisningsopplegg/Undervisningsopplegg-for-barnetrinnet/

Der finner du også Loop og andre tips til undervisningsmateriell.

Loop - ulike fag

Allerede har jeg fått et tips til læremiddel. Dette læremiddel er ganske enkelt å ordne, og kan lage i mange ulike fag. Under er den laget som matematikk: Hver elev får en slik lapp (klippet ut), en elev starter å si hva de har, og spør videre hvem som har f. eks 8 mer.

Jeg har 15

Hvem har det + 8?
Jeg har 23.

Hvem har det + 27?
Jeg har 50.

Hvem har det ganger 3?
Jeg har 150.

Hvem har det delt på 2?
Jeg har 75.

Hvem har det minus 15?
Jeg har 60.

Hvem har det delt på 3?
Jeg har 20.

Hvem har det ganger 5?
Jeg har 100.

Hvem har det minus 2?
Jeg har 98.

Hvem har det minus 50?
Jeg har 48.

Hvem har det delt på 8?
Jeg har 6.

Hvem har det ganger 11?
Jeg har 66.

Hvem har det pluss 4?
Jeg har 70.

Hvem har det delt på 10?
Jeg har 7.

Hvem har det pluss 40?
Jeg har 47.

Hvem har det minus 2?
Jeg har 45.

Hvem har det delt på 3?

Denne kan brukes i andre temaer, med faktasetninger også - som eksempelet under. Her er kun et utdrag, derfor mangler det endel faktasetninger, men det er bare et eksempel på hvordan man kan gjøre det.

Jeg har 1918

Hvem har grunnen til at Finland kom med i krigen?
Jeg har fordi de Norge egentlig deltok på de alliertes side med sin handelsflåte.

Hvem har grunnen til at mange varer ble mye dyrere i Norge under krigen?

Jeg har fordi Finland var under Russland

Hvem har stormakten Sverige og Danmark handlet mest med?
Jeg har fordi Norge fikk færre varer utenfra grunnet krigen.

Hvem har definisjonen på en ”svartebørshai”?


Dette syns jeg er en fin måte å repetere det elevene har lært på, morsomt er det også. Alle elevene får delta med sitt bidrag, og for de som må tenke seg litt ekstra om (elever som er mer reflektiv) er det en flott mulighet å få komme med sitt bidrag uten at de som er impulsiv vil komme med svaret.

Læremiddel

Jeg går spesialpedagogikk ved Hint Levanger og denne perioden har vi holdt på med læremidler, hjelpemidler og konkretiseringsmateriale. Jeg er veldig glad i konkretiseringsmateriale, og bestemte meg for å starte å blogge om ulike materiale. Da vil jeg fortelle om materiale jeg lager selv, og komme med tips til forskjellige læremiddel som jeg kommer borti på min vei.


Læremiddel er ikke bare bøker! :)


Har noen et bra læremiddel, send på mail til meg: jeanetteurbrott@hotmail.com




Håper alle finner denne siden interessant og til hjelp.